Lederskap Korsets Seier
Siste fra bloggen
En solid invitasjonskultur
Når Guds kjærlighet treffer deg vil du gjerne dele den!
Les hele innlegget
ABC i menighetsplanting
-Vi skal gjøre det enkelt å plante menighet i Pinsebevegelsen, skriver leder for PLANT Fred Håberg.
Les hele innlegget
Om å stå under lederskap
Bli kvitt lederallergien. Søk å bli lett å lede!
Les hele innlegget
Hvordan takler du kritikk?
Copyright
: Foto: Anders Kjøndal

Hvordan takler du kritikk?

 
 
 
 
Publisert 06. Juni 2013
Kritikk og tilbakemeldinger er en uunngåelig del av en leders liv. Hvordan takler vi det?

​Kritikk. Smak litt på ordet…

Jeg tror ikke det er mange av oss som er glad i det. Allikevel er det del av vår hverdag som ledere. For alle som tør å bære ansvar, og som står opp og setter kursen, vil før eller senere måtte tåle både god og dårlig feedback.

I Lukas kapittel 6.46-48, forteller Jesus om mannen som bygde huset på fjell. En ting jeg har lagt merke til i de versene, er at det står: ”…når stormen kommer…”. Jesus sier med andre ord, at det ikke er et spørsmål om stormen/nederlagene/kritikken kommer, spørsmålet er snarere når den kommer, og ikke minst hvor godt forberedt man er når det skjer, hvilket avgjør hvordan man håndterer situasjonen.

”Fjellgrunnen” i disse versene, er som kjent et bilde på å bygge sitt liv på det Guds ord sier, fremfor følelser og omstendigheter. Når vi kontinuerlig minner oss om de sannhetene som står i bibelen, gjør det at vi kan hvile ”midt i stormen”.  Da vet man at Gud har kontroll, og man har sin identitet i Gud først og fremst, og ikke i hva alle andre tenker og mener om en.

Velmenende råd

Ledere som har sin trygghet i Gud, er derfor modne nok til å ta imot feedback og konstruktiv, velmenende kritikk. Utrygge ledere derimot, kan oppleve alle slike innspill og tilbakemeldinger (som ikke er uavkorta positive), som angrep, og har en tendens til å ”lukke sine ører”, og kanskje til og med ”slå unødvendig tilbake”. Dette fører til en kultur hvor man ikke tør å gi feedback, og man stopper mulighetene til å utvikle seg til det bedre. Dette kan også skape grobunn for ”å snakke om hverandre, og ikke til hverandre”, hvilket skaper en negativ spiral av utrygghet, og baksnakking.

En trygg leder derimot, vet å skape en kultur der det er lov å være sunt kritisk. Ikke for å ”ta hverandre”, men for å drive arbeidet fremover, og forbedre seg, for hensiktens skyld. Samtidig er han trygg i hvem han er, og har evnen til å skille ut hvilke tilbakemeldinger som det er visdom i, og som han skal lytte til, samt hvilke råd han skal lytte til, men velge å ikke handle etter.

Urettferdig kritikk

En ting er imidlertid velmenende og konstruktive tilbakemeldinger. Det er noe annet med den typen kritikk som er direkte urettferdig og urett. Enten den kommer fra indre rekker, eller fra folk som følger det du/dere gjør på avstand. Hvordan håndterer man den?

Hva gjør du når noen i menigheten/på jobben/i andre settinger, kommer med surmaget, urett og vond kritikk?

Erfaringsmessig er den beste løsningen å ta en samtale direkte med den/de det gjelder, umiddelbart. Da lønner det seg å ha så få mellomledd som mulig. Man kan alltids spørre 1-2 personer om råd. Men jo færre som er innblandet, jo bedre er det. Be Gud om hjelp til å møte personen/personene med godhet. Og be om nåde til å se at det kommer noe godt ut av samtalen. Det behøver ikke å bety at man blir enig om alt, men at man går fra møtet som venner, og har fått frisk luft i mellom seg. Det er utrolig hvor mye som kan løse seg ved hjelp av en samtale, og ikke minst med Guds hjelp!

Om den andre parten ikke ønsker å møtes, eller fortsatt er urettferdig negativ får man forsøke å ikke ta det for mye innover seg, og forsøke å ikke gi det for mye oppmerksomhet. Om det er viktig å løse floken som har dukket opp kan man eventuelt involvere en tredje part som kan hjelpe en å finne en løsning på problemet. Har man forsøkt disse alternativene har man i alle fall gjort det som står i ens egen makt, for at situasjonen skal kunne løse seg.

Et annet spørsmål kan være: Hva gjør man når noen skriver et leserinnlegg i en avis/en blogg, eller mener noe om deg/dere, som bygger på fordommer og som du opplever som urettferdig?

Utrygge ledere får da behov for å ”slå tilbake”, ved for eksempel skrive et krast innlegg som svar. Trygge ledere derimot, velger enten å la det som har blitt sagt stå på sin egen urimelighet, og velger å svare det som blir sagt ved å motbevise det gjennom positiv handling, fremfor med ord. Eller så tar han/hun kontakt med den som har kommet med kritikken direkte, og ber om en samtale, fremfor å svare i offentlighet.

Om anklagene i kritikken er grove kan det imidlertid være behov for å forklare seg i offentlighet, men ikke som et angrep på kritikeren, snarere for å oppklare eventuelle markante misforståelser.

"Like god"?

Pastor Brian Houston, fra Hillsong Church, skrev nylig på twitter, noe slikt som: ”Vær varsom med å svare surmagede kritikere. Enten ender du opp med at de drar deg ned på sitt nivå, eller så drar du dem opp på ditt.” Jeg tror dette er visdom. Noe av det samme var ”lyden”, da Åge Åleskjær for noen år tilbake, delte sine tips til unge ledere om hvordan takle kritikk. Åleskjær hadde selv lært av Aril Edvardsen, at det å svare ”vond kritikk”, med ”samme mynt”, sjelden leder til noe godt. Men snarere gjør at man i ”stundens hete” ender opp med å bli ”like god” som kritikeren.

En trygg leder stoler i stedet på at det som er sant vil uansett se dagens lys, om man bare fortsetter å være tro mot Gud, seg selv og de man har rundt seg.

Med andre ord: Nederlag og kritikk vil komme. Men den som har sin trygghet i Gud vil bli stående, også i stormen!

 

Enig?

Hvordan takler du kritikk?

 

 

 

 
 
Powered by Cornerstone